Kort om rasen

Bullterrier

Opprinnelse og alder
Bullterrieren er et resultat av kryssavl mellom ulike bulldograser og terrierraser. Den første hunden som med rette kan kalles en bullterrier, ble vist fram på en hundeutstilling i London i 1862. Den var melkehvit og gikk under navnet Puss. Denne tispen skilte seg fra de andre gjennom å ha et lengre hode og renere linjer, noe som vakte stor oppsikt. Eieren var James Hinks fra Birmingham, en kar som drev som hundehandler. Hans melkehvite «produkt» ble straks svært populært blant fintfolk, og såkalte «white cavaliers» og «gentlemans companion» ble datidens statussymbol å eie.

Mange har spekulert i hva Hinks gjorde for å krysse fram denne bemerkelsesverdige hunden, men selv holdt han kortene så tett ved brystet, at vi den dag i dag ikke vet sikkert hvilke raser han krysset for å få fram bullterrieren. Både molosser, mynder, pointer og dalmatiner er nevnt, men opphavet ser ut til å forbli ukjent.

Til å begynne med var det tillatt med flere farger, men den helhvite typen vant stadig mer fram og ble til slutt nærmest eneveldende i usttillingssammenheng. Den første bullterrieren ble kåret til champion i 1876, også denne var hvit. I 1878 ble det så stadfestet at den eneste korrekte fargen var hvit. Den første raseklubben, The Bull Terrier Club, ble stiftet 1887, men først fra 1950 godtok man fullt ut fargede bullterriere igjen. I 1919 vant imidlertid en brindlet bullterrier cert på utstilling for første gang, men til enorm kritikk fra raseklubben.

Utseende, anatomi og fysikk
Det er to varianter av bullterrier, vanlig bullterrier og miniatyr bullterrier. Bortsett fra størrelsen er de helt like.

Vanlig bullterrier har ikke noen som helst bestemmelser med hensyn til høyde og vekt, så lenge den er harmonisk bygget. En vanlig bullterrier kan således veie opp mot 20–30 kg.

Miniatyr bullterrier skal ikke ha en skulderhøyde som overstiger 35,5 cm og en vekt på maksimalt 9 kg. Ellers skal den være som en kopi av vanlig bullterrier.

Bullterriere har en kompakt og svært muskuløs kropp, med forholdsvis korte bein, et forholdsvis langstrakt og meget karakteristisk hode med svært kraftige kjever, og korthåret glatt og tett pels. Hunder med hvit grunnfarge skal være helhvite, men kan ha innslag av pigmentering på hodet og i huden. Hos fargende hunder skal fargen alltid utgjøre grunnfargen, men hvite innslag tillates. Også sort brindle (herunder også med hvite innslag) og tricolor tillates.

Bruksområde
I dag er bullterrier først og fremst en god familiehund, dernest en stadig mer populær utstillingshund og stødig og energisk brukshund. Den har naturligvis også kvaliteter som vakthund.

Lynne og væremåte
Tradisjonelle bullterriere ble avlet for å være snille med mennesker, men stridslystne ovenfor andre dyr. Også bullterrier blir i så måte regnet som en meget snill og trivelig familiehund, som også skal ha gode kvaliteter for barnefamilier. Som rase er den leken, energisk, utholdende og modig, men overraskende rolig og stabil. Den kan være sta og egenrådig, men det bjeffer sjelden. Som de andre bullterrierene med molsserbakgrunn har også denne hunden gjerne et noe utydelig kroppsspråk, noe som kan skape problemer i samvær med andre hunder. Den kan dessuten være noe dominant ovenfor fremmede dyr.

Rasen anpasser seg bra til et liv i en leilighet, men den trenger regelmessig og mye mosjon og masser av psykiske utfordringer for å trives.