En søt bullehistorie
På nettsiden til Kennel Formula kom jeg over denne søte bullehistorien. Den handler om hvordan det var å få en bulle i hus for aller første gang!
Å bli eier av en bull terrier
Vi hadde begge lang erfaring bak oss med hunder (boxere), men felles hadde vi avstandsforelsket oss i denne flotte, kraftfulle rasen med det aristokratiske hodet - bull terrier. I 1993 ble vi de stolte eiere av en hvit bull terrier hanhund, Rhinestone populært kalt Shaquille.
Det å være eier av en bull terrier innebærer å høste nye erfaringer, både hjemme og ute. En bull terrier-eier fortalte oss at de er like snåle inne i hodet som utenpå. Så sant, så sant! Da den 8 uker gammel ankom sitt nye hjem, valgte den å kjøre sitt eget suverene løp og ga blaffen i hva tre boxere og en strihåret dachshund måtte mene. Alle deres felles anstrengelser for å “tala åt” bullen var forgjeves.
Folks reaksjon på en bull terrier er ubeskrivelig. Vår første erfaring fikk vi da vi tok 9 uker gamle “Shaq” med på Liertoppen kjøpesenter. Drøye 98% av de vi møtte stirret vantro på den lille skapningen, dyttet til hverandre, stoppet opp og pekte eller gapte over synet som møtte dem.
Se så flott jeg er.. Hvordan kan noen synes at vi ser rare ut?
Flere sendte oss medlidende blikk og en liten pike spurte forsiktig: “Er det der en hund”?
Til den første julen laget vi noen morsomme julekort hvor den lille valpen satt med en tversoversløyfe og så riktig søt ut. Ett av kortene fant veien til et par på Vestlandet. Mannen bemerket at det var en rar hund som vi hadde kjøpt oss. Hvorpå hans kone resolutt svarte: “Nei, men ikke si no’ sånt, det er jo bare en liten valp. Han vokser seg sikkert til og blir ordentlig”.
Det å spasere med en bull terrier er aldri kjedelig (såfremt du og hunden blir enige om hvor dere skal gå). En dag kom det en mann bortover veien med en løs sankt bernhardshund. Den ville selvfølgelig bort for å hilse på “Shaq”. Jeg foreslo for eieren at han burde kople hunden sin, men han sa at den var så snill at den gjorde ingen noe. Hundene hilste på hverandre med logrende haler. “Det var da en merkelig hund du har der”, sa mannen, “vilken rase er det”? “Det er en bull terrier”, svarte jeg. “Åh”, utbrøt mannen, koblet lynraskt hunden sin, og forsvant bortover Nyveien så blårøyken sto etter skosålene hans.
Pussige replikker mangler ikke. Da jeg gikk inn i ringen med “Shaq” på NKK’s utstilling i Narvik, sto to damer ringside ved siden av Grete og fulgte med. De hadde tydeligvis ikke oppfattet hvem hun var, for den ene utbrøt forferdet: “Å Herregud, har du sedd nåkka så stygt, og det derre går han inn i ringen med og trur han skal få præmie på!”
Det å være eier av en bull terrier innebærer å høste nye erfaringer, både hjemme og ute. En bull terrier-eier fortalte oss at de er like snåle inne i hodet som utenpå. Så sant, så sant! Da den 8 uker gammel ankom sitt nye hjem, valgte den å kjøre sitt eget suverene løp og ga blaffen i hva tre boxere og en strihåret dachshund måtte mene. Alle deres felles anstrengelser for å “tala åt” bullen var forgjeves.
Folks reaksjon på en bull terrier er ubeskrivelig. Vår første erfaring fikk vi da vi tok 9 uker gamle “Shaq” med på Liertoppen kjøpesenter. Drøye 98% av de vi møtte stirret vantro på den lille skapningen, dyttet til hverandre, stoppet opp og pekte eller gapte over synet som møtte dem.
Se så flott jeg er.. Hvordan kan noen synes at vi ser rare ut?
Flere sendte oss medlidende blikk og en liten pike spurte forsiktig: “Er det der en hund”?
Til den første julen laget vi noen morsomme julekort hvor den lille valpen satt med en tversoversløyfe og så riktig søt ut. Ett av kortene fant veien til et par på Vestlandet. Mannen bemerket at det var en rar hund som vi hadde kjøpt oss. Hvorpå hans kone resolutt svarte: “Nei, men ikke si no’ sånt, det er jo bare en liten valp. Han vokser seg sikkert til og blir ordentlig”.
Det å spasere med en bull terrier er aldri kjedelig (såfremt du og hunden blir enige om hvor dere skal gå). En dag kom det en mann bortover veien med en løs sankt bernhardshund. Den ville selvfølgelig bort for å hilse på “Shaq”. Jeg foreslo for eieren at han burde kople hunden sin, men han sa at den var så snill at den gjorde ingen noe. Hundene hilste på hverandre med logrende haler. “Det var da en merkelig hund du har der”, sa mannen, “vilken rase er det”? “Det er en bull terrier”, svarte jeg. “Åh”, utbrøt mannen, koblet lynraskt hunden sin, og forsvant bortover Nyveien så blårøyken sto etter skosålene hans.
Pussige replikker mangler ikke. Da jeg gikk inn i ringen med “Shaq” på NKK’s utstilling i Narvik, sto to damer ringside ved siden av Grete og fulgte med. De hadde tydeligvis ikke oppfattet hvem hun var, for den ene utbrøt forferdet: “Å Herregud, har du sedd nåkka så stygt, og det derre går han inn i ringen med og trur han skal få præmie på!”
Flere søte historier finner dere her!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar